Å brodere : møter og framtider i Västra Hamnen, Malmø

Abstract (Norwegian)

Mange teoretikere har argumentert for at synssansen, og rommets geometriske kvaliteter i for stor grad har blitt vektlagt innen arkitektur og arkitektonisk representasjon. Denne oppgaven tar utgangspunkt i feministisk teori som kritiserer hvordan rommet og framtiden tradisjonelt har blitt representert. Den diskuterer hvordan verktøyene arkitekter bruker for å beskrive rom og framtid, kan påvirke hvordan de tenker. Utgangspunktet for diskusjonene er delområdet Västra Hamnen i Malmø. Hovedverktøyene er spontane intervjuer i området, og praktiske undersøkelser i broderi. Broderiet har rykte på seg for å være dekorativt, og dermed på et vis «overflødig». Det ligger og vipper et sted imellom dekorasjon og konstruksjon, mellom representasjon og materiale. Dette gjør det til et fint utgangspunkt for å diskutere forskjellen på representasjon og tankemodell; på dekorasjon og konstruksjon; på hva som regnes som «passende» og «upassende» i ideen om det ideelle rommet; og på hvordan representasjoner forholder seg til tid. Fordi møtet med broderiene blir dynamisk og taktilt, skiller det seg fra møtet med tradisjonelle representasjoner, som ofte er mer statisk. At broderiet tradisjonelt har blitt brukt i forbindelse med reparasjon, kan kanskje bidra til å gjøre det enklere å tenke på rommet som noe vi ikke bare må bygge opp, men også ta vare på, i nåtiden. Spontanintervjuene har ledet til egen innsikt, for eksempel hvordan mange ser på Västra Hamnen som noe som skal «ferdigstilles», og at det er enklere å få folk til å forestille seg ulike framtider på plasser som er ubebygde. Kanskje kan denne åpenheten forstås som en kvalitet i seg selv.

Abstract

Many theorists have argued that vision and geometry have been given too much precedence within architecture and architectural representation. This thesis uses feminist theory that criticizes the way that space and the future traditionally have been represented. It discusses how the tools that architects use to describe space and future, can affect the how they think. The starting point for the discussions is the area Västra Hamnen in Malmö. The main tools are spontaneous interviews and embroidery. Embroidery has a reputation for being decorative, and in that sense “superfluous”. It exists somewhere between decoration and construction, between representation and material. This makes it an interesting starting point for discussions about the difference between representation and thought model; between decoration and construction; between what is considered “proper” and “improper” in the idea of ideal space; and how representations relate to time. Because the interaction with the embroideries can be described as dynamic and haptic, it becomes different from the interaction with more traditional representations, which is often more static. The fact that embroidery has traditionally
been used for repair, might also make it a good model for thinking about architecture as something that should not just be built up, but also taken care off, in the present. The interviews have led to their own insights, for example that many view Västra Hamnen as something that is to be “completed”, and that it is easier to get people to imagine alternative futures on sites that are not yet built. Perhaps this openness can be seen as a quality in its own right.

• author: Høibø, Hanna
• supervisor: Nina Aronsen
• organization: Department of Architecture and Built Environment
• alternative title: To embroider : encounters and futures in Västra Hamnen, Malmö
• course: AAHM01 20221
• year: 2022
• type: H2 - Master's Degree (Two Years)
• subject: Arts and Architecture
• language: Norwegian
• id: 9102602
• date added to LUP: 2022-11-02 14:21:30
• date last changed: 2022-11-02 14:21:30